Continue reading “Om vår og om å lære seg bedre norsk gjennom podkaster”
I dag deltok jeg i et arrangement som heter Blackout-dikt på Asker biblioteket. Først var jeg litt nervøs for at jeg ikke ville klare det, siden jeg ikke er norsk. Men det gikk bra.
Jeg ble kjent Bianca der, en kvinne fra Tyskland, som har bodd i Norge siden 2008. Vi satt sammen, snakket litt om skriving (vi begge skriver) og leste hverandres blackout-dikter. Det var gøy.
Nedenfor kan du se hva jeg klarte å skape på verkstedet:
PS Sidene er fra boken «Jeg har ventet på deg» av Mirjam Kristensen.
hei, lenge sida.
jeg har starta med denne bloggen for å både bli en del av det norske samfunnet, i det minste måte, og praktisere på norsk, øve på å skrive på norsk. men jeg var så opptatt av jobben min at jeg har glemt. å nå havna jeg på sykemeldingen, så plutselig har jeg god tid. og det er på tida for å avbryte stillheten (jeg vil at blogger min blir slettet).
jeg er syk og katten min er syk. vi er begge syke, men har er hele tida ute og jeger på mus, og jeg sitter hjemme og spiller på Stardew Valley. det er både kjedelig og deilig, men kan ikke klage. jeg skal bruke den her tid for å ta vare på helsa mi. selv om det var knapt noen få dager, så ser jeg allerede resultatene.
hodet mitt blir lettere.
det er også det vårværet som sikkert hjelper.
naboene rydder i hagen, naboene myser mot sola, naboene går barbeint enda det ligger snø på gresset. det er vår og vinter sammen, en danser med den andre, de bytter plass hele tida eller de eksisterer samtidig, somehow.
jeg må innrømme at jeg savna norsk.
jeg savna å være i kontakt med den, jeg savna å kunne tracke utviklingen min, å kunne bruke alle de nye ordene jeg har blitt kjent med i det siste.
for å hjelpe meg selv, helt uventet, i år begynte jeg å lese på norsk. akkurat nå leser jeg min tredje roman, helt vanlig norsk roman til vanlige nordmenn på vanlig norsk. ikke noen enkelt til norskstudenter, men helt norsk av norsk. imponerende, nei?
først var boka «aldri, aldri, aldri», slik har dette alt begynt (ironic, ikke sant). da jeg startet å lese den, kunne ikke stoppe. jeg sov ikke i natta fordi jeg måtte lese ferdig.
den andre var «faen, faen, faen». det gjorde inte så stort inntrykk på meg, men jeg koste meg allikevel. elsker tittelen, ngl (I literally just found out what this acronym stands for, lol).
nå er det «du dør ikke» sin tur.
i april blir det kanskje «furuset», vi får se.
i alle fall anbefaler jeg denne forfatterinne. linn strømsborg heter hun.
takk for i dag, vi leses neste gang, ha det.
ps sorry, jeg var for lat til å bruke store bokstaver
En dag snakket jeg på jobb med han Daniel. Jeg spurte ham om hans stilling, og vi begynte å prate, mens vi vasket restauranten.
Han fortalte meg om folkehøgskole, jeg sa jeg var sjalu på at det finns i Norge.
Han spurte meg hvor jeg kommer fra, og jeg svarte ham. Da spurte han meg om min tatovering.
– Hmmm, det betyr “Jeg er alt, alt er inni meg” kanskje? – Jeg var usikker på min oversettelse. Så fortsatte jeg: – Jeg fikk den etter å ha drukket ayahuasca. Har du hørt om det eller…?
Han ristet på hodet.
– Hvorfor flyttet du egentlig til Norge?
Jeg likte at han stilte meg sånne direkte spørsmål.
Men jeg nølte litt. Dette spørsmålet har blitt stilt så mange ganger, og jeg har fortsatt ikke kommet opp med godt svar.
– Fordi vi ville det.
Der og da fortalte jeg ham om mitt forhold til Norge, hvordan dette begynte, om min mann og hans jobb i et norsk firma, om våre norske venner og norsk godteri fra dem, og at jeg begynte å lære meg litt norsk under pandemien.
Han vasket og lyttet til ordene mine.
Det var jo fantastisk å kunne oppleve et øyeblikk av ekte møte med et annet menneske. Et øyeblikk av ekte møte mellom to ulike mennesker fra to ulike bakgrunner. Er veldig takknemlig for det.
Hjemme i dusjen ble jeg plutselig opplyst.
Jeg skjønte hva jeg egentlig ville svare på spørsmålet om hvorfor jeg flyttet hit!
Her er mitt svar:
Jeg flyttet hit fordi jeg liker Norge.
Rett og slett.
Jeg setter pris på dette landet og hvordan systemet her fungerer. Selv om jeg er fremmed, befinner jeg meg godt her.
Nå har hjertet mitt for alltid to hjem: ett her og ett der.
Jeg er en kvinne av to verdener.
♡
