hei, lenge sida.
jeg har starta med denne bloggen for å både bli en del av det norske samfunnet, i det minste måte, og praktisere på norsk, øve på å skrive på norsk. men jeg var så opptatt av jobben min at jeg har glemt. å nå havna jeg på sykemeldingen, så plutselig har jeg god tid. og det er på tida for å avbryte stillheten (jeg vil at blogger min blir slettet).
jeg er syk og katten min er syk. vi er begge syke, men har er hele tida ute og jeger på mus, og jeg sitter hjemme og spiller på Stardew Valley. det er både kjedelig og deilig, men kan ikke klage. jeg skal bruke den her tid for å ta vare på helsa mi. selv om det var knapt noen få dager, så ser jeg allerede resultatene.
hodet mitt blir lettere.
det er også det vårværet som sikkert hjelper.
naboene rydder i hagen, naboene myser mot sola, naboene går barbeint enda det ligger snø på gresset. det er vår og vinter sammen, en danser med den andre, de bytter plass hele tida eller de eksisterer samtidig, somehow.
jeg må innrømme at jeg savna norsk.
jeg savna å være i kontakt med den, jeg savna å kunne tracke utviklingen min, å kunne bruke alle de nye ordene jeg har blitt kjent med i det siste.
for å hjelpe meg selv, helt uventet, i år begynte jeg å lese på norsk. akkurat nå leser jeg min tredje roman, helt vanlig norsk roman til vanlige nordmenn på vanlig norsk. ikke noen enkelt til norskstudenter, men helt norsk av norsk. imponerende, nei?
først var boka «aldri, aldri, aldri», slik har dette alt begynt (ironic, ikke sant). da jeg startet å lese den, kunne ikke stoppe. jeg sov ikke i natta fordi jeg måtte lese ferdig.
den andre var «faen, faen, faen». det gjorde inte så stort inntrykk på meg, men jeg koste meg allikevel. elsker tittelen, ngl (I literally just found out what this acronym stands for, lol).
nå er det «du dør ikke» sin tur.
i april blir det kanskje «furuset», vi får se.
i alle fall anbefaler jeg denne forfatterinne. linn strømsborg heter hun.
takk for i dag, vi leses neste gang, ha det.
ps sorry, jeg var for lat til å bruke store bokstaver
