En dag snakket jeg på jobb med han Daniel. Jeg spurte ham om hans stilling, og vi begynte å prate, mens vi vasket restauranten.
Han fortalte meg om folkehøgskole, jeg sa jeg var sjalu på at det finns i Norge.
Han spurte meg hvor jeg kommer fra, og jeg svarte ham. Da spurte han meg om min tatovering.
– Hmmm, det betyr “Jeg er alt, alt er inni meg” kanskje? – Jeg var usikker på min oversettelse. Så fortsatte jeg: – Jeg fikk den etter å ha drukket ayahuasca. Har du hørt om det eller…?
Han ristet på hodet.
– Hvorfor flyttet du egentlig til Norge?
Jeg likte at han stilte meg sånne direkte spørsmål.
Men jeg nølte litt. Dette spørsmålet har blitt stilt så mange ganger, og jeg har fortsatt ikke kommet opp med godt svar.
– Fordi vi ville det.
Der og da fortalte jeg ham om mitt forhold til Norge, hvordan dette begynte, om min mann og hans jobb i et norsk firma, om våre norske venner og norsk godteri fra dem, og at jeg begynte å lære meg litt norsk under pandemien.
Han vasket og lyttet til ordene mine.
Det var jo fantastisk å kunne oppleve et øyeblikk av ekte møte med et annet menneske. Et øyeblikk av ekte møte mellom to ulike mennesker fra to ulike bakgrunner. Er veldig takknemlig for det.
Hjemme i dusjen ble jeg plutselig opplyst.
Jeg skjønte hva jeg egentlig ville svare på spørsmålet om hvorfor jeg flyttet hit!
Her er mitt svar:
Jeg flyttet hit fordi jeg liker Norge.
Rett og slett.
Jeg setter pris på dette landet og hvordan systemet her fungerer. Selv om jeg er fremmed, befinner jeg meg godt her.
Nå har hjertet mitt for alltid to hjem: ett her og ett der.
Jeg er en kvinne av to verdener.
♡